# Strikke to sokker samtidig: Komplett guide

Du kan oppskriften utenat. Du legger opp til en sokk, strikker den med stor entusiasme, fester den siste tråden, prøver den på, beundrer den – og så blir den liggende i strikkevesken i tre måneder mens du starter på noe helt nytt. Til slutt har du en skuff full av enkle, ensomme sokker uten en matchende makker. Strikkere har et eget navn på dette: «manglesokk-syndromet» eller «sokk nummer to-syndromet», og det er en av de vanligste grunnene til at håndstrikkede sokker aldri når frem til føttene.

Å strikke to sokker samtidig løser problemet ved å fjerne valget helt. I stedet for å gjøre ferdig én sokk og deretter bestemme om du skal starte på den andre, strikker du begge sokkene samtidig, omgang for omgang, på samme pinne. Når den første sokken er ferdig, er den andre det også – det finnes ingen «sokk nummer to» å grue seg til, fordi det aldri var én enkelt sokk som ble gjort ferdig alene.

Denne guiden forutsetter at du allerede er fortrolig med det grunnleggende i magic loop-strikking – å trekke ut vaieren på en lang rundpinne for å strikke små tuber. Hvis det er nytt for deg, er det verdt å bli kjent med den teknikken først, ettersom det å strikke to sokker samtidig egentlig bare er magic loop med en ekstra sokk lagt til. Her fokuserer vi spesifikt på hva som endrer seg når du legger til sokk nummer to: oppsettet, garnhåndteringen og de små justeringene som holder begge prosjektene i synk.

Hvorfor strikke to sokker samtidig?

I tillegg til å unngå syndromet med den manglende sokk nummer to, har det å strikke begge sokkene samtidig noen klare fordeler:

  • Garantert matchende par. Fordi begge sokkene strikkes etter samme oppskrift og med samme omgangstantall samtidig, ender du aldri opp med to sokker som har ulik lengde eller som ble strikket med ulik strikkefasthet fra dag til dag.
  • Jevnt garnforbruk. Du henter garn fra to nøster samtidig, så du vil umiddelbart merke om den ene sokken bruker garn raskere enn den andre – et tegn på avvik i strikkefastheten eller maskeantallet som du kan rette opp før det blir et problem.
  • Én enkelt målstrek. Du feller av, fester tråder og har et komplett par i hendene. Ingen ekstra runde med motivasjon er nødvendig.

Baksiden er reell, og det er verdt å være ærlig om den: Du håndterer to tråder på én pinne, noe som betyr litt mer oppsett, større sjanse for å strikke maskene til feil sokk med feil tråd, og et litt tregere tempo per omgang mens du vender deg til rytmen. De fleste strikkere synes fordelene veier opp for ulempene når det gjelder sokker. For et skjerf eller et teppe er det sjeldent verdt bryet, men for to matchende småplagg – sokker, votter eller et par ermer – lønner det seg som regel.

Dette trenger du

  • Én rundpinne som er lang nok for magic loop – 80 til 100 cm er standard for sokkegarn, selv om enkelte foretrekker enda lengre vaier for ekstra slakk når man håndterer to tråder.
  • To separate, like store nøster eller nøstenøster med garn. Hvis du bruker ett enkelt hespe til begge sokkene, bør du vindu det opp i to separate nøster før du starter, i stedet for å prøve å dra fra begge ender av samme nøste. To ender fra samme nøste tvinner seg konstant sammen; to uavhengige nøster gjør det ikke.
  • Maskemarkører, helst i två ulike farger, slik at du enkelt kan skille sokkene fra hverandre til hendene har lært seg rytmen.
  • Ditt vanlige sokkeutstyr: stoppenål, en liten saks og et sted å sette de to garnnøstene der de ikke ruller inn i hverandre.

Oppsett: Slik legger du opp til begge sokkene

Hovedprinsippet er at begge sokkene deler én lang rundpinne, men hver sokk beholder sitt eget dedikerte garn gjennom hele prosjektet. Du deler aldri tråd mellom dem.

  1. Legg opp til sokk én med nøste A, med maskeantallet fra oppskriften din, og skyv maskene inn på vaieren uten å samle til omgang ennå.
  2. Legg opp til sokk to med nøste B, rett etter maskene til sokk én, på den samme pinnen.
  3. Plasser pinnen i magic loop-posisjon ved å trekke ut en løkke av vaieren slik at halvparten av maskene til sokk én og halvparten av maskene til sokk to sitter på den ene pinnespissen, mens de resterende halvpartene sitter på den andre spissen.
  4. Sett hver sokk inn til omgang hver for seg, og pass nøye på at maskene ikke tvinner seg. Sett en markør for å markere starten på omgangen for hver sokk.

Herfra eksisterer begge sokkene som to uavhengige tuber som tilfeldigvis sitter på det samme utstyret.

Slik strikker du en omgang på begge sokkene

Når oppsettet er klart, ser en typisk omgang slik ut: Strikk over de aktive maskene på sokk én med garn A, slipp det garnet, trekk vaieren gjennom, og strikk over de tilsvarende maskene på sokk to med garn B. Gjenta for den andre pinnespissen. Hver sokk strikkes alltid med sitt eget garn, så trådene krysser eller deler aldri en maske – de ligger bare ved siden av hverandre på vaieren.

Vanan du må innarbeide er å slippe garnet du nettopp brukte før du plukker opp det andre. Hvis du tar feil nøste av gammel vane, strikker du en maske i feil farge eller kobler utilsiktet sammen de to sokkene med en løs tråd, noe som er omstendelig å fikse etterpå.

Tips for garnhåndtering

Mye av den faktiske kunnskapen ved å strikke to sokker samtidig handler om å holde orden på garnet, ettersom selve strikkingen bruker masker du allerede kan.

  • Hold nøstene fysisk atskilt. To små skåler, hver sin side av fanget, eller en garnskål med to rom forhindrer at nøste A og nøste B ruller inn i hverandre og tvinner seg midt i en omgang.
  • Pass på hvor tråden kommer fra. Det hjelper å la tråden til sokk én konsekvent komme fra venstre side og sokk to fra høyre (eller omvendt), slik at hendene utvikler muskelminne for hvilken tråd som tilhører hvilken sokk.
  • Tvinn opp med noen omgangers mellomrom. Selv om nøstene holdes atskilt, vil trådene sakte tvinne seg rundt hverandre mens du strikker. Ta en liten pause med jevne mellomrom for å tvinne dem opp, i stedet for å kjempe mot et komplett kaos senere.
  • Forvent et roligere tempo i starten. Å slippe én tråd, plukke opp en annen og trekke gjennom vaieren to ganger per omgang tar lengre tid enn å strikke én enkel sokk. De fleste strikkere merker at tempoet øker betraktelig etter de første centimeterne, når bevegelsene blir automatiske.
  • Merk markørene dine hvis fargene er like. Hvis begge sokkene strikkes i lignende garnfarger, kan en låsbar maskemarkør eller en liten trådstump på den ene sokkens pinnespiss spare deg for å tvile på hvilken side som er hvilken.

Feilsøking av vanlige utfordringer

Garnet tvinner seg uansett hva jeg gjør. Dette er nesten alltid et tegn på at de to nøstene tvinner seg fordi du drar tråden fra samme område. Skill dem fysisk – heng gjerne det ene nøstet i en pose på stolryggen mens det andre sitter i fanget – og tvinn opp trådene bevisst hver eller annenhver omgang i stedet for å vente til det blir en knute.

Jeg strikket en maske med feil garn. Det skjer, spesielt i begynnelsen. Hvis du oppdager det innen en omgang eller to, kan du som regel rekke opp (rekke tilbake maske for maske) til feilen og strikke den på nytt med riktig tråd. Hvis det er et par masker lenger ned i strikketøyet, er det ofte enklest å feste en kort ny tråd der feil garn ble brukt.

Den ene sokken ligger merkbart bak den andre i antall omganger. Dobbeltsjekk at maskeantallet stemmer med oppskriften for begge sokkene, og bekreft at du strikker en hel omgang på begge sider av pinnen før du går videre til neste sokk. Det er lett å komme til å strikke sokk én to ganger før du snur til sokk to.

Jeg mister oversikten over hvilken pinnespiss som tilhører hvilken sokk. Markører med ulike farger ved starten av omgangen på hver sokk er den enkleste løsningen, sammen med et fast oppsett – for eksempel at du alltid strikker maskene på sokk én først, på spissen som er nærmest deg.

Er det verdt å strikke to samtidig på ditt neste par?

Hvis du har gitt opp enslige sokker tidligere, eller hvis du strikker sokker til gaver og trenger et garantert matchende par, er det absolutt verdt å lære seg å strikke to samtidig. Oppsettet krever litt mer oppmerksomhet enn en enkel sokk, og de første omgangene vil føles tregere mens du innarbeider bevegelsene. Men når rytmen sitter, strikker du ikke lenger to sokker etter hverandre – du strikker ett prosjekt som tilfeldigvis gir deg et ferdig par i det øyeblikket du feller av.

Sources