# Montering av strikkeplagg: Madrassmasker og andre metoder

Du har strikket hver eneste del av genseren din, festet det som føles som hundre tråder, og nå sitter du og stirrer på en haug med flate deler og lurer på hvordan de skal bli til et plagg. Montering og sammensying er det steget mange strikkere gruer seg til, men det trenger ikke være slik. Med riktig metode og litt tålmodighet kan du føye delene sammen så ryddig at sømmen praktisk talt forsvinner inn i strikketøyet.

Denne guiden tar deg gjennom madrassmasker, den faste favoritten for de fleste side- og ermesømmer, sammen med attersting og maskesting (Kitchener stitch), två andre metoder du vil bruke i spesifikke situasjoner. Når du er ferdig, vil du ikke bare vite hvordan du gjør hver enkelt, men også når du bør velge hvilken.

Hvorfor monteringsmetoden betyr noe

Ikke alle sømmer er skapt like, og ikke alle strikkekanters utforming krever samme behandling. Riktig monteringsmetode avhenger av fasongen på kantene du skal føye sammen, hvor mye strekk og styrke sømmen trenger, og om du jobber med avfelte kanter eller åpne masker som fortsatt sitter på pinnen.

Velg klokt, og sømmene dine vil bli fleksible, slitesterke og nesten usynlige fra rettsiden. Velg feil, og du ender opp med klumpete, vridde eller glipende sømmer som drar hele plagget ut av fasong.

Blokk delene dine før du syr sammen

Før du treer i en eneste nål, bør du blokke de strikkei delene dine. Våtblokk eller dampblokk hver del til de ferdige målene fra oppskriften din, nål dem flatt ut og la dem tørke fullstendig.

Blokking gjør to ting som gjør monteringen dramatisk enklere. For det første jevner det ut maskene og får strikketøyet til å slappe av, slik at kantene du skal sy sammen ligger flatt og har lik lengde i stedet for å rulle eller rynke seg. For det andre setter det garnfibrene i sin ferdige fasong, noe som hjelper sømmen til å legge seg pent i stedet for å kjempe mot strikketøyet rundt. Å hoppe over dette steget er en av de vanligste grunnene til at sømmer ender opp med å se klumpete eller skjeve ut, selv når selve stingene er ryddige.

Når delene er tørre, legger du dem ut og sammenligner kantlengdene før du starter. En liten forskjell er normalt og kan lett jevnes ut mens du syr, men blokking først betyr at du syr sammen deler som allerede er svært nær sin sanne størrelse og fasong.

Finn fram verktøyet ditt

Montering krever ikke mye: en butt stopperål/garnnål, arbeidstråden (matchende garn fra prosjektet ditt, selv om en glattere tråd i samme fiber kan hjelpe på strukturert garn), og godt lys. Sy sømmer med delene liggende flatt på et bord i stedet for i fanget, slik at du kan se hvordan kantene møtes etter hvert som du jobber.

Madrassmasker: Den uunnværlige sømmen

Madrassmasker sys fra rettsiden av strikketøyet, maske for maske eller pinne for pinne, med de to delene lagt side om side i stedet for brettet sammen. Det er dette som gjør teknikken spesiell: Du kan se sømmen formes og sjekke spenningen hele tiden, og den ferdige sømmen er nesten usynlig fordi den bygges opp av de samme små tverrtrådene som utgjør rettmaskene dine.

Bruk madrassmasker til sømmene du vil skal se finest ut og ligge flatest: sidesømmer, ermesømmer og alle steder der to kanter bestående av rette glattstrikk-kolonner møtes.

Vertikale madrassmasker (Side- og ermesømmer)

Denne varianten føyer sammen to kantmasker, slik som venstre og høyre side av en genserbol.

  1. Legg delene med rettsiden opp, kant mot kant, slik at de to kantene du skal føye sammen ligger inntil hverandre som en åpen bok.
  2. Fest garnet helt nederst i hjørnet på den ene delen, og før det deretter gjennom tilsvarende punkt på den andre delen, slik at de två hjørnene festes sammen.
  3. Finn «stegpinnen» (tverrtråden). Én maske inn fra kanten på hver del vil du se en horisontal tråd som løper mellom kantmasken og nabomasken. Å føre nålen under de två trådene i denne tverrtråden er nøkkelbevegelsen i madrassmasker.
  4. Veksle mellom sidene. Stikk nålen under én eller to tverrtråder på den venstre delen, og deretter under tilsvarende tverrtråder på den høyre delen, og jobb deg rett oppover sømmen som når du snører en sko.
  5. Trekk forsiktig for hver par sting for å lukke sømmen, og sjekk at den ikke rynker seg eller gliper underveis.
  6. Fest trådene når du når toppen og sømmen sitter pent fra ende til annen.

Riktig utført vil denne sømmen sitte på vrangsiden av strikketøyet som en tynn pølse/kant, mens rettsiden viser en myk, kontinuerlig maskekolonne uten synlig sytråd.

Horisontale madrassmasker (Skuldersømmer og avfelte kanter)

Når du skal sy sammen to avfelte kanter, slik som skuldersømmer, tilpasses teknikken litt: I stedet for å jobbe under horisontale tverrtråder, jobber du under «V»-en til hver maske rett under avfellingskanten på hver del. Du beveger deg én maske om gangen og veksler mellom sidene på samme måte. Enkelte oppskrifter ber også om en blanding, der en avfelt kant sys sammen med en sidekant (for eksempel når en ermetopp festes til et ermehull). I så fall tilpasser du forholdet mellom masker og pinner underveis slik at sømmen ikke rynker seg eller strekkes ut av fasong.

Tips for en pen madrassøm

  • Jobb med en trådlengde som ikke er lengre enn armlengden din; lengre tråder har en tendens til å floke seg og bli slitt.
  • Sjekk arbeidet fra rettsiden med noen centimeters mellomrom, ikke bare helt til slutt.
  • Match maske-for-maske eller pinne-for-pinne når delene er like store, og fordel ev. ekstra vidde gradvis hvis de ikke er det.
  • Hvis garnet ditt har mye struktur, er loddent eller splitter seg lett, kan du sy sammen med et glattere garn i samme farge og fiberinnhold i stedet.

Attersting: For styrke og struktur

Attersting sykes med delene lagt rette mot rette, ved å sy en liten linje med attersting rett innenfor kanten, på samme måte som du ville sydd en søm på et stoff. Fordi det skaper en fastere og mer robust linje enn madrassmasker, er attersting det beste valget når en søm må holde skikkelig på fasongen eller bære vekt — slik som isydde ermetopper på strukturerte plagg, sømmer på vesker eller kurver, eller krumme/skråskårne kanter der madrassmaskenes maske-mot-maske-logikk blir vanskelig.

Utsiden er volum og synlighet. Sømmer sydd med attersting legger til en brett/kant med dobbelt stoff på vrangsiden og er mindre tøyelige enn madrassmasker, så de er ikke førstevalget for en myk, myktfallende gensersidesøm. Spar attersting til steder der struktur betyr mer enn en usynlig finish.

Slik gjør du det: Nål eller hold de to rettsidene sammen, og sy et lite sting fremover, før nålen tilbake for å lukke åpningen bak før du går fremover igjen. Jobb rett innenfor kantmaskene langs hele sømmen. Hold stingene små og jevne, og sjekk spenningen ofte slik at sømmen ikke strammer mer enn strikketøyet rundt.

Kitchener-sting (Maskesting): Sammenføyning av åpne masker

Madrassmasker og attersting føyer begge sammen ferdige kanter. Kitchener-sting, også kalt maskesting, er annerledes: Det føyer sammen to sett med åpne masker som fortsatt sitter på pinnene dine. Ved hjelp av en butt stoppenål vever du en ny rad med «masker» mellom dem, slik at sammenføyningen ser nøyaktig ut som en omgang med vanlig strikk, helt uten søm.

Du bruker maskesting når en oppskrift spesifikt lar maskene stå åpne til dette formålet, oftest ved:

  • Sokketær, hvor maskesting lukker spissen sømløst.
  • Skuldersømmer på enkelte genserdesign, spesielt i top-down- eller monteringfrie konstruksjoner, når designeren ønsker en helt usynlig sammenføyning i stedet for en madrassydd skulder.
  • Skjerf eller halser strikket flatt, hvor første og siste pinne føyes sammen til en kontinuerlig sløyfe.

For å sy maskesting treer du garn på en stoppenål og holder de to pinnene med de åpne maskene parallelt, med vrangsidene mot hverandre (eller i henhold til oppskriftens anvisning). Du fører nålen foran-bak-foran for å gjenskape banen garnet ville tatt om du strikket maskene, men trekker det gjennom med stoppenålen og slipper de åpne maskene av pinnene etter hvert. Det krever en rolig første gjennomgang for å finne rytmen, men når du først gjør det, blir sømmen genuint usynlig fordi den bygges av den samme maskestrukturen som resten av strikketøyet.

Velg riktig metode for jobben

En rask måte å bestemme seg på: Hvis du skal sy sammen to ferdige kanter i glattstrikk og vil ha det mest usynlige resultatet, velger du madrassmasker. Hvis du skal sy sammen kanter som trenger ekstra struktur, er ujevne eller buede, vil attersting holde fasongen bedre. Og hvis oppskriften din lar maskene stå åpne spesifikt for en sømløs sammenføyning, er maskesting (Kitchener-sting) teknikken som er skapt for den jobben.

Mange plagg bruker faktisk mer enn én metode: madrassmasker langs sidene og ermene, og Kitchener-sting for å lukke en sokketå eller samle en skulder som ble la stå åpen for det formålet. Ved å lære alle tre står du aldri fast når et plagg skal monteres, uansett hvordan oppskriften er konstruert.

Øvelse gjør usynlig

Som med alle håndsyteknikker blir montering raskere og ryddigere jo mer du gjør det. Strikk et par prøvelapper i et lyst, glatt garn før du løsner på din første gensersøm, slik at du virkelig kan se maskene og tverrtrådene du jobber med. Når du har fått rytmen i madrassmasker inn i fingrene, går erme- og sidesømmer raskt, og du vil begynne å legge merke til (og beundre) ryddig montering i hver eneste ferdige genser du ser.

Kilder