# Hvordan blokkere strikketøy: En komplett guide

Du har felt av den siste masken, festet trådene og lagt ut det ferdige arbeidet for å beundre det — og noe føles feil. Kantene krøller seg. Hullstrikken ser sammentrukket ut i stedet for luftig. Forstykkene på genseren passer ikke helt sammen. Dette er den delen av prosessen som de fleste oppskrifter hopper over med en enkelt linje («blokk til ferdige mål»), og det er også den delen som gjør den største synlige forskjellen mellom et hjemmelaget prosjekt og et som ser ut som det kommer fra en butikkhylle.

Det manglende steget er blokking, og når du først forstår hvordan det fungerer, vil du aldri hoppe over det igjen.

Hva blokking faktisk gjør

Blokking er prosessen med å bruke vann, varme eller begge deler til å få strikkeplagget til å slappe av og forme det på nytt før det anses som ferdig. Fuktighet (eller damp) løsner midlertidig bindingene mellom fibrene, slik at du kan glatte ut krøllete kanter, jevne ut ujevne masker, åpne opp hullmønstre og strekke et plagg til dets tiltenkte mål. Når stoffet tørker i den nye formen, setter maskene seg på plass — i det minste frem til neste vask.

Det er ikke bare kosmetisk. Blokking er ofte steget som gjør at et hullsjal sine kast åpner seg til det delikate nettverket de er designet for å være, i stedet for å holde seg stramme og klumpete. Det er også slik du korrigerer mindre størrelsesproblemer, som et erme som er en halv tomme smalere enn det andre, eller en strikkefasthet som målte annerledes etter at den gikk av pinnene.

Velge riktig metode for fiberen din

Ikke alt garn reagerer på blokking på samme måte, og metoden som fungerer fantastisk på én fiber, kan ødelegge en annen. Før du nåler fast noe, hjelper det å vite hva du jobber med.

Ull og andre animalske fibrer

Ull er med stor margin den enkleste og mest takknemlige fiberen å blokkere. Strukturen gjør at den kan absorbere vann og holde en ny form når den tørker, og det er derfor ullgensere og sjal forvandler seg så dramatisk etter et godt bad. Alpakka, mohair og blandingsgarn oppfører seg på lignende måte, selv om mer lodne fibrer som mohair kan «blomstre» (bli fluffigere) mer enn du forventer, så det er verdt å blokkere en prøvelapp først hvis du er usikker.

Bomull og lin

Plantefibrer blokkeres rimelig bra med vann, men har ikke det samme minnet som ull — de vil slappe av og få et pent fall, men de spretter ikke tilbake til en feil form eller holder en aggressivt strukket form veldig lenge. Våtblokking er standardmetoden her.

Akryl og andre syntetiske fibrer

Syntetisk garn er det vanskeligste av alt, fordi det i bunn og grunn er en form for plast. Det er kjernen i problemet: varme som ganske enkelt ville få ull til å slappe av, kan faktisk begynne å smelte akrylfibrer, flate ut maskedefinisjonen permanent og til og me etterlate en lett glans eller stivhet der fiberen har endret struktur. Dette gjøres noen ganger med vilje og kalles å «drepe» akryl — en teknikk noen heklere bruker bevisst for å gi et arbeid fall som stoff i stedet for garn — men det er uopprettelig, så det bør aldri skje ved et uhell. Akryl absorberer også vann mye tregere enn ull, så våtblokkede akrylprosjekter bruker lengre tid på å tørke og har lettere for å forbli fuktige i midten. For akryl bør du holde deg til våt- eller sprayblokking med kaldt vann, og hvis du bruker damp overhodet, må du holde strykejernet over stoffet i stedet for å berøre det, og teste på en prøvelapp først.

De tre blokkemetodene, og når du bør bruke hver av dem

Våtblokking

Våtblokking innebærer å bløtlegge strikketøyet helt i vann, fjerne overflødig fuktighet og forme det fuktige plagget til det tørker. Det er den grundigste metoden og den som mest sannsynlig vil gi hullstrikk sitt fulle fall og gensere deres tiltenkte mål. Det er det riktige standardvalget for både ull, ullblandinger, bomull, lin og akryl — det er ganske enkelt det tryggeste og mest pålitelige alternativet på tvers av fibertyper, og det er nettopp derfor det er metoden som forklares trinn for trinn nedenfor.

Dampblokking

Dampblokking bruker varmen og fuktigheten fra et dampstrykejern eller en håndholdt steamer, holdt rett over stoffet heller enn presset ned på det, for å få fibrene til å slappe av uten en full bløtlegging. Det er raskere enn våtblokking og nyttig for småjusteringer — glatte ut en krøllete kant på et skjerf eller jevne ut en søm — men det innebærer en reell risiko for syntetiske fibrer, som kan svi seg eller smelte under direkte varme. Dampblokking er best forbeholdt ull og andre naturfibrer som tåler varme, og selv da betyr en lett hånd og et strykejern som svever over stoffet mer enn du skulle tro.

Sprayblokking

Sprayblokking ligger midt imellom de to andre: du sprayer plagget med fuktighet fra en sprayflaske i stedet for å senke det i vann, og nåler og former det deretter mens det tørker. Det får fibrene til å slappe av mindre dramatisk enn en full bløtlegging, noe som gjør det til et godt valg når du bare trenger å korrigere krøllete kanter eller mindre formingsfeil i stedet for å nullstille hele plagget, eller når du blokkerer noe sart eller i akryl og vil unngå å overmette det.

Utstyr som gjør blokking enklere

Du trenger ikke mye for å blokkere et prosjekt godt, men noen få verktøy gjør prosessen langt mindre knotete:

  • Blokkematter — sammenkoblbare skummatter (ofte solgt for yoga eller som lekematter for barn) som du kan stikke nåler rett inn i. De beskytter gulvet eller møblene dine og gir nålene noe å feste seg i.
  • Rustfrie nåler — vanlige knappenåler kan etterlate rustflekker på fuktig stoff som ligger i flere timer; T-nåler eller egne blokkeringsnåler gjør ikke det.
  • Blokkeringsvaiere — tynne, fleksible metallstenger som du trer gjennom kanten av strikketøyet slik at du kan strekke og nåle fast en hel side på én gang, i stedet for å sette inn dusinvis av enkle nåler. De er spesielt nyttige for hullsjal, der det å få en helt rett kant eller spisse spisser for hånd ville tatt evigheter og sjeldent sett like rent ut.
  • Målebånd — for å sjekke plagget mot oppskriftens ferdige mål mens du nåler fast.
  • Håndklær — til å klemme ut overflødig vann før du legger plagget ut til tørk.

Du kan improvisere det meste av dette i starten — en gjesteseng med et håndkle oppå fungerer i nødsfall — men hvis du planlegger å strikke sjal eller hullstrikk regelmessig, er spesielt blokkeringsvaiere verdt investeringen.

Trinn for trinn: Våtblokking av en genser

  1. Fyll en kum eller bolle med lunkent vann. Tilsett en liten mengde ullvaskemiddel eller en skånsom, skyllefri såpe hvis du jobber med ull eller en annen animalsk fiber. Unngå varmt vann, som kan tove ull utilsiktet.
  1. Legg genseren under vann og la den trekke. Trykk den forsiktig ned i vannet til den er helt gjennomvåt — du vil se luftbobler slippe ut etter hvert som fibrene tar opp vann. La den trekke i 10 til 30 minutter slik at vannet trenger jevnt inn, ikke bare på overflaten.
  1. Tøm kummen og press ut vannet. Ikke løft genseren etter én del, da et tungt, vannfylt plagg kan strekke seg ut av fasong under sin egen vekt. Press i stedet vannet forsiktig ut mens genseren fortsatt støttes i kummen.
  1. Rull genseren i et håndkle for å fjerne mer fuktighet. Legg den flatt på et tørt håndkle, rull håndkleet sammen som en rullekake, og press eller stå på det for å klemme ut det resterende vannet. Gjenta med et nytt tørt håndkle hvis det første blir helt gjennomvått.
  1. Legg genseren ut på blokkeringsoverflaten. Bruk blokkematter, en gjesteseng eller et rent teppe beskyttet med håndklær. Form den forsiktig til riktig fasong, slik at den matcher oppskriftens ferdige mål eller en lignende genser du eier.
  1. Sjekk at begge sider stemmer overens. Mål ermelengde, bol lengde og overvidde ved brystet, og juster til de to sidene speiler hverandre. Dette er steget som retter opp små ujevnheter i strikkefasthet mellom delene.
  1. Fest med nåler etter behov og la tørke helt. Gensere holder ofte formen godt uten tung bruk av nåler, men nål fast kanter som krøller seg, vrangborder eller en krage som må hjelpes på plass. La genseren ligge urørt til den er helt tørr, noe som kan ta en hel dag eller to avhengig av fiber og luftfuktighet — motstå fristelsen til å flytte på den for tidlig.
  1. Ta ut nålene og nyt resultatet. Du vil merke jevnere masker, en renere form og — hvis det er struktur- eller hullstrikk inne i bildet — mye bedre maskedefinisjon enn plagget hadde rett fra pinnene.

Noen feilsøkingstips

Hvis et plagg fortsatt ser ujevnt ut etter blokking, kan det som regel fuktes og formes på nytt, siden ull og lignende fibrer tåler gjentatt blokking godt. Hvis du er bekymret for fargeekthet, spesielt med håndfarget eller flerfarget garn, kan du bløtlegge en prøvelapp først for å sjekke om det blør farge før du legger hele plagget i kummen. Og hvis du noen gang er usikker på hvordan en fiber vil reagere, blokkerer du strikkeprøven akkurat slik du planlegger å blokkere det ferdige plagget — det er et lite ekstra steg som kan spare deg for en ubehagelig overraskelse på et prosjekt du har brukt uker på å lage.

Sources