# Kontinental vs. engelsk strikking: Hvilken stil bør du lære?
Hvis du har brukt litt tid i strikkemiljøer på nettet, har du sikkert sett noen påstå at kontinental strikking er objektivt overlegen, eller at engelsk strikking er den «riktige» måten å holde garnet på. Overse alt det der. Kontinental og engelsk strikking er helt enkelt to ulike måter å lage nøyaktig de samme maskene på, og det ferdige strikketøyet ser helt likt ut uansett. Det virkelige spørsmålet er ikke hvilken metode som er korrekt – men hvilken som passer dine hender, dine vaner og hva slags strikking du ønsker å gjøre.
Denne guiden går gjennom hvordan hver av stilene faktisk fungerer, hva hver enkelt er god på, og hvordan du velger et utgangspunkt hvis du er helt fersk eller vurderer å lære deg en teknikk til.
Den viktigste forskjellen: Hvor garnet holdes
Begge stilene bruker de samme pinnene og skaper de samme rette og vrange maskene. Det som endrer seg, er hvilken hånd som styrer arbeidsgarnet, og hvordan garnet vikles rundt pinnen.
Engelsk strikking: «Kasting» (Throwing)
Ved engelsk strikking holder du arbeidsgarnet i høyre hånd, den samme hånden som holder pinnen du strikker inn i. For å forme en maske stikker du pinnen inn i løkken og bruker deretter høyre hånd til å legge – eller «kaste» – garnet rundt pinnespissen før du trekker det gjennom. Enkelte strikkere gjør denne bevegelsen kortere ved å vippe garnet raskt med pekefingeren i stedet for et fullt kast, noe som kalles «flicking», men garnet følger uansett høyrehånden.
Siden den dominerende hånden gjør to jobber – å holde pinnen stødig og styre garnet – krever engelsk strikking gjerne litt mer hånd- og håndleddsbevegelse per maske.
Kontinental strikking: «Henting» (Picking)
Ved kontinental strikking holdes arbeidsgarnet i stedet i venstre hånd, spent over én eller flere fingre. I stedet for å vikle garnet rundt pinnen, bruker du spissen på høyre pinne til å ta tak i og «hente» garnet, og hente det gjennom masken. Venstrehånden beveger seg knapt; det meste av bevegelsen skjer helt ute ved pinnespissene.
Hvis du har heklet før, vil denne håndstillingen virke kjent – den ligger svært nær hvordan en heklenål henter tråden fra hånden, noe som er én av grunnene til at folk med hekleerfaring ofte synes kontinental strikking faller helt naturlig.
En ærlig sammenligning av de to stilene
Ingen av stilene er automatisk raskere, enklere eller mer avansert. Begge har klare styrker, og hva som har mest å si for deg, avhenger av bakgrunnen din og målene dine.
Hastighet og effektivitet
Kontinental strikking beskrives ofte som den mest økonomiske metoden når det gjelder håndbevegelser – fordi garnet ikke må vikles rundt pinnen helt fra bunnen hver gang, blir det færre bevegelser per maske. Mange av verdens raskeste strikkere bruker en variant av kontinental teknikk av nettopp denne grunnen. Når det er sagt, beskriver «raskere» selve mekanikken i masken, ikke den enkelte strikker. En trygg engelsk strikker med årelang muskelhukommelse vil alltid strikke fra en som nettopp har begynt å lære seg kontinental teknikk.
Læringskurve
Engelsk strikking anses ofte som det mest intuisjonsbaserte utgangspunktet for nybegynnere, særlig høyrehendte, fordi den dominerende hånden styrer garnet slik at du lett kan følge med og kontrollere bevegelsen. Kontinental strikking krever at venstrehånden holder en jevn trådspenning mens høyrehånden gjør noe som er mindre visuelt opplagt, noe som kan føles uvant til det plutselig løsner – som regel etter noen runder med øving.
Unntaket er strikkere som kan hekle fra før. Siden håndstillingen i kontinental strikking ligner på hvordan man hekler, lærer mange heklere det utrolig raskt, selv om de er helt ferske på strikking.
Vrangstrikk
Det er her meningene virkelig deler seg. Engelsk vrangstrikk føles gjerne mer rett frem for nybegynnere fordi kastebevegelsen speiler rettmasken nøyaktig. Kontinental vrangstrikk har en litt brattere læringskurve i starten – garnet må dyttet i stedet for å hentes – men de fleste strikkere som står i det, opplever at det blir like flytende som rettstrikk etter litt øving.
Trådspenning og ergonomi
Når teknikken sitter, roses kontinental strikking ofte for å gi en svært jevn trådspenning, ettersom garnet løper kontinuerlig fra den samme hånden i stedet for å kastes på nytt for hver maske. Enkelte opplever også at de mindre bevegelsene tettere på pinnen skåner hender og håndledd under lange økter. Engelsk strikking gir på sin side en veldig presis og synlig kontroll over hvert kast, noe mange synes gir god trygghet – spesielt når man jobber med glatt garn eller strukturgarn.
Mønsterstrikk: Hvor de to stilene kan samarbeide
Dette er et av de mest nyttige tipsene: Kontinental og engelsk strikking er faktisk ikke konkurrenter når det kommer til mønsterstrikk/flerfargestrikk (Fair Isle). Mange strikkere bruker en tohåndsteknikk som kombinerer begge stilene samtidig – én farge holdes i kontinental stil i venstre hånd, og den andre i engelsk stil i høyre. Strikking på denne måten gjør det enkelt å opprettholde mønsterdominans og skifte farge uten å måtte slippe og ta opp garnet hele tiden, noe som gjør flerfargestrikk betydelig raskere.
Baksiden er at et kast i engelsk stil ofte blir litt strammere enn et kontinentalt hent, spesielt i starten. Tohånds mønsterstrikk krever derfor litt øving for å holde lik trådspenning på begge trådene slik at strikketøyet ikke trekker seg sammen. Dette er en flott grunn til å lære seg begge stilene etter hvert, i stedet for å se på valget som endelig.
Så hvilken stil bør du lære først?
Det finnes ikke noe fasitsvar, men noen spørsmål kan hjelpe deg med å finne et fornuftig sted å starte.
Har du heklet før? Kontinental strikking vil sannsynligvis føles mer kjent med én gang, ettersom hvordan du holder garnet og beveger hånden ligner på det du allerede kan.
Lærer du fra et menneske, en video eller et kurs? Lær den stilen som den som lærer deg bort faktisk strikker med, i hvert fall i starten. Å se noen sine hender i sanntid er langt mer nyttig for å lære bevegelsene enn å oversette en veiledning laget for den motsatte stilen.
Kjenner du på ubehag i hender eller håndledd ved ensformige bevegelser? Da kan det være verdt å prøve kontinental først, ettersom de mindre og mer samlede håndbevegelsene ofte beskrives som skånsomme under lange strikkeøkter – selv om komfort er individuelt, så dette er ingen garanti.
Trekkes du mot mønsterstrikk eller rask strikking? Kontinental er en god investering på lang sikt, både på grunn av den effektive maskemekanikken og fordi det gjør det lettere å lære seg tohånds mønsterstrikk senere.
Vil du bare ha det enklest mulige utgangspunktet? Den synlige kastebevegelsen i engelsk strikking er genuint enklere å forstå for mange nybegynnere på deres aller første strikkeøkt.
Uansett hva du velger, husk at valget ikke er permanent. Mange strikkere lærer én stil først og lærer den andre flere år senere – ofte for å strikke flerfargestrikk med begge hender, eller for å avlaste en sliten hånd ved å bytte på hvilken som gjør jobben. Maskene du lager blir uansett helt identiske på pinnen – så gi deg selv lov til å bare komme i gang, og la hendene fortelle deg om det er på tide å prøve den andre metoden etter hvert.