# Slik strikker du fletter uten flettepinne
Hvis du har lest den grunnleggende guiden vår om flettestrikk, kjenner du allerede den klassiske metoden: Sett masker over på en flettepinne, hold dem foran eller bak arbeidet, strikk de aktive maskene, og strikk deretter de hvilende maskene fra flettepinnen. Det er trygt og godt, og det er slik de fleste av oss lærer å strikke fletter. Men når den bevegelsen sitter i fingrene, begynner mange strikkere å lure på om den ekstra pinnen egentlig er nødvendig.
For små fletter er den ikke det. Du kan krysse masker kun ved hjelp av fingrene, og når teknikken først sitter, går det merkbart raskere enn å strekke seg etter et ekstra redskap for hver femte omgang. Dette er en teknikk det er vel verdt å ha i verktøykassen, ikke som en erstatning for flettepinnen, men som et supplement – du vil få bruk for begge deler avhengig av prosjektet.
Hvorfor droppe flettepinnen?
Argumentet for å strikke uten flettepinne handler om flyt. Hver gang du må legge fra deg pinnene for å plukke opp en flettepinne, skyve masker over på den, plassere den på nytt og så ta opp pinnene igjen, bryter du rytmen. På en genser full av små flettemønstre utgjør disse små pausene mye tid sammenlagt. Flettepinner har dessuten en egen evne til å gli ut av maskene på det verste tidspunktet eller rulle ned på gulvet, spesielt glatte metallpinner.
Når du strikker uten flettepinne, beholder du grepet om strikkepinnene og garnet hele tiden. Det er ingenting å miste, ingenting å lete etter og ingenting ekstra du må pakke med deg i strikkevesken. Mange opplever at når de først blir trygge på metoden, føles det faktisk tryggere enn å sjonglere tre pinner, fordi de kjenner nøyaktig hva maskene gjør hele tiden.
Ulempen er kontroll. En flettepinne sikrer de hvilende maskene slik at de ikke raser eller tvinner seg mens de venter. Å gjøre det for hånd betyr at disse maskene et øyeblikk står helt usikret, og det er nettopp derfor denne teknikken har en størrelsesgrense.
Hvorfor dette bare fungerer på små fletter
Denne metoden er beregnet for kryssing av to, tre eller fire masker – tenk C4F, C4B og tilsvarende små fletting/vridninger. Utover det blir det forbundet med risiko, og her er den mekaniske forklaringen på hvorfor.
Når du slipper masker av venstre pinne for å omrokere dem, holdes disse maskene bare oppe av spenningen du påfører med fingrene. Med to til fire masker kan du klemme dem godt nok sammen til at de blir stående, og den korte avstanden du flytter dem forhindrer at garnet strekker seg eller raser i omgangen under. I det øyeblikket du prøver dette med seks eller åtte masker, ber du fingrene dine om å kontrollere en mye bredere og løsere gruppe med masker. Det blir vanskelig å holde dem i riktig rekkefølge, vanskelig å holde jevn strikkefasthet over alle sammen, og lett for at en maske på kanten av gruppen glir løs og raser ned flere omganger før du merker det. En mistet maske midt i et bredt flettekryss er en mye større reparasjonsjobb enn en mistet maske nesten hvor som helst ellers i strikketøyet, fordi den sitter akkurat der ploget har størst spenn.
Som en god regel: Bruk denne teknikken på små, hyppige flettekryss, og la flettepinnen ligge i strikkevesken til alt som er bredere. Mange jakker og gensere med heldekkende flettemønster består nesten utelukkende av 2-over-2- eller 2-over-3-fletter nettopp av denne grunnen – de er både visuelt flotte og raske å strikke uten ekstra redskaper.
Den grunnleggende metoden, trinn for trinn
Hovedprinsippet er det samme enten du krysser foran eller bak: Du lar maskene som skal flyttes henge midlertidig frie, kun holdt av fingergrepet, mens du endrer rekkefølgen på dem og strikker dem direkte fra strikkepinnen i sin nye posisjon. Øv på dette på en prøvelapp med worsted-garn før du prøver det på et prosjekt – den ekstra maskestørrelsen gir deg mer å holde i mens du bygger selvtillit.
For fletting foran (som C4F)
- Strikk frem til punktet der flettekrysset starter.
- Slipp den første gruppen med masker (for eksempel to masker for en 2-over-2-flette) vrangt av venstre pinne over på høyre pinne, eller helt av pinnen ut i luften, og hold dem foran arbeidet med venstre tommel og pekefinger.
- Mens maskene fremdeles holdes foran, skyver du neste gruppe med masker av venstre pinne som vanlig og lar dem sitte på høyre pinne – eller hold dem lett med den andre hånden om nødvendig.
- Før venstre pinnespiss inn igjen i den første maskegruppen (de du flyttet foran) og strikk dem i sin nye posisjon.
- Gå tilbake til gruppen som ventet, plukk dem opp på venstre pinne og strikk dem som vanlig.
For fletting bak (som C4B)
Følg samme rekkefølge, men hold den første maskegruppen bak arbeidet i stedet for foran. Alt annet i rekkefølgen – å flytte én gruppe ut av veien, strikke den andre gruppen, og deretter hente den første – er helt likt.
Det høres omstendelig ut beskrevet med ord, men hendene lærer koreografien raskt. Maskene du holder trenger bare å stå i ro et par sekunder før de er trygt tilbake på pinnen.
Tips for å få det jevnt og fint
Hold maskene faste, men ikke stramme. Klem de hvilende maskene godt nok til at de ikke glir ut av fingrene, men ikke dra så hardt i garnet at du deformerer maskene under. Litt slakk gjør det faktisk enklere å føre pinnen inn igjen.
Jobb med en maskestørrelse du ser tydelig. Det er mye enklere å lære dette på en godt belyst prøvelapp med glatt, lyst garn enn på et mørkt, strukturert prosjekt. Spar de mer krevende garntypene til bevegelsen sitter i fingrene.
Ikke vær redd for å slippe maskene helt et øyeblikk. Enkelte strikkere synes det er enklere å la den første maskegruppen henge fritt i luften et sekund i stedet for å prøve å parkere dem på en pinnespiss. Andre foretrekker å hvile dem lett over en finger. Prøv begge deler og se hva som føles mest trygt for deg.
Sjekk omgangen under. Etter et flettekryss bør du ta en rask kikk på maskene rett under den nye fletten for å sikre at ingenting har løsnet eller begynt å rase. Å hente opp en løs maske med en gang tar 30 sekunder; å oppdage det tre omganger senere tar betydelig lengre tid.
Øv på den retningen du synes er vanskeligst. De fleste strikkere synes enten fletting foran eller fletting bak er enklere enn den andre i starten. Hvis én av retningene skaper hodebry, bør du bruke et par minutter ekstra på å drille akkurat den på et resterusknøste.
Hvilken metode bør du velge?
Det finnes intet fasitsvar her – mange erfarne strikkere bruker flettepinne på hvert eneste kryss, mens andre ikke har rørt en flettepinne på flere år. En god tilnærming er å bruke håndmetoden på små, hyppige fletter som utgjør mesteparten av mønsteret, og finne frem flettepinnen når det gjelder bredere eller mer komplekse fletter der trygghet betyr mer enn tempo. Når du har øvd på begge deler, vil du enkelt kunne ta den avgjørelsen fra prosjekt til prosjekt, og flette til flette.
