Hva er egentlig patentstrikk?
Hvis du har brukt litt tid på å bla gjennom strikkeoppskrifter, har du sannsynligvis sett patentstrikkede (brioche) prosjekter: halser, luer og tepper med en tekstur så myk og fyldig at det nesten ser oppblåst ut. Kanskje har du også sett oppskriftsnotatene som følger med dem — rader fulle av ukjente forkortelser som «brk», «sl1yo» og «burp» — og rolig lukket fanen.
Her er den gode nyheten: Patentstrikk er ikke en helt egen ferdighet du må mestre fra bunnen av. Det er et lite, repeterbart triks lagt på toppen av rette og vrange masker du allerede kan. Når du først forstår den ene bevegelsen som får det til å fungere, er resten bare repetisjon.
I sin kjerne er patentstrikk (brioche) en familie av strikketeknikker bygd opp rundt kast som strikkes sammen med en løftet maske fra pinnen under. Den kombinasjonen — ta en maske løst av, fange den med et kast, og strikke de to sammen en pinne senere — er det som skaper patentstrikkens karakteristiske luftige og rillede utseende. Det er ikke et enkelt maskemønster så mye som en metode du kan bruke på ulike måter, noe som er grunnen til at du vil se det omtalt under ulike navn avhengig av epoke og region, inkludert «engelsk vrangbord» i enkelte europeiske kilder.
Hvorfor føles patentstrikk så annerledes?
Vanlig strikk bygger én løkke per maske, per pinne. Patentstrikk bygger opp to løkker i samme maskekolonne før de låses sammen, og det er nøyaktig derfor strikketøyet oppfører seg annerledes enn en standard vrangbord eller glattstrikk:
- Det er merkbart mykere og tykkere. Fordi hver ferdige maske faktisk består av en strikket maske pluss et kast fra forrige pinne, har patentstrikk mer luftighet og sprett enn vanlig strikk med samme garn og pinner.
- Det er helt likt på begge sider (reversibelt). Tradisjonell patentstrikk veksler mellom rette og vrange kolonner strikket på samme måte fra begge sider, så det er ingen tydelig vrangside. Det gjør det til en favoritt for skjerf, halser og tepper som vil bli sett fra alle vinkler.
- Det strikkes i par av pinner (eller omganger). Fordi bare halvparten av maskene faktisk strikkes på en gitt pinne — resten tas løst av og bæres framover — strikkes de fleste patentmønstre som to-pinners (eller to-omgangs) repetisjoner heller enn én pinne om gangen. Dette er den delen som forvirrer folk når de bare kaster et blikk på en oppskrift, men det blir intuitivt så snart du har strikket en prøvelapp.
Bevegelsen i sentrum for det hele: brk og yo
Nesten alt i patentstrikk koker ned til én kombinasjon, ofte forkortet brk, kort for «brioche knit» (patentrett). En brk strikkes i en maske som sitter der sammen med et kast fra forrige pinne — i praksis strikker du den aktive masken og kastet dens sammen som om de var én maske.
Oppsettet som skaper denne paringen skrives vanligvis som sl1yo (slip one, yarn over / ta 1 maske løst av med kast): du tar en maske vrangt av mens du fører tråden over pinnen, noe som «parkerer» en løkke av arbeidstråden oppå den løftede masken til å bli plukket opp på neste pinne. Enkelte oppskrifter kaller den tilsvarende vrangbaserte bevegelsen for «brp» eller refererer til det kombinerte strikk-sammen-trinnet som «brk2tog» — ulike designere og bøker bruker litt ulik kortskrift, men den underliggende mekanikken er den samme ideen om kast og rett sammen.
Strikkeinstruktør og patentspesialist Nancy Marchant har i stor grad æren for å ha standardisert mye av dette vokabularet, noe som er en av grunnene til at begreper som brk dukker opp konsekvent i moderne oppskrifter selv om patentteknikker i seg selv er mye eldre.
Enfarget vs. tofarget patentstrikk
Når du er komfortabel med den grunnleggende brk/sl1yo-kombinasjonen, deler patentstrikk seg i to retninger:
Enfarget patentstrikk bruker et enkelt garn gjennom hele arbeidet og gir et mykt, dypt rillet strikketøy. Det er det beste utgangspunktet fordi du bare trenger å tenke på maskemekanikken — ingen fargehåndtering i tillegg.
Tofarget patentstrikk bruker to kontrastgarner strikket i vekslende pinner, og det er her de dramatiske, fargerike mønstrede patentarbeidene kommer fra. Hver farge strikkes på sin «egen» pinne og tas løst av på den andre, slik at de to garnene låser seg i hverandre og skaper tydelige kolonner eller mønstermotiver med reell dybde. Det er virkelig slående, men det betyr også at du må holde styr på to garner og to pinner strikket som én enhet — som er grunnen til at de fleste lærere, og denne guiden, anbefaler å bli fortrolig med enfarget patentstrikk først.
Prøv selv: En enkel prøvelapp i enfarget patentstrikk
Du trenger ikke en hel oppskrift for å få følelsen av patentstrikk — en liten prøvelapp vil lære hendene dine rytmen. Finn et glatt, lyst garn i garntykkelse worsted (det blir lettere å se maskene) og pinner som er et nummer eller to større enn du normalt ville brukt til det garnet, siden patentstrikk elsker litt ekstra plass til å puffe seg opp.
Legg opp et partall masker — 20 er en fin størrelse for en prøvelapp.
Oppstartspinne (vrangsiden): \*Kast, ta 1 maske vrangt av, kast over pinnen, 1 rett; gjenta fra \* ut pinnen.
Denne pinnen legger et kast oppå annenhver maske, som er «omstikket» brk-maskene dine vil fange på neste pinne.
Patentpinne (gjenta denne pinnen gjennom hele prøvelappen): \*Brk (strikk den løftede masken sammen med kastet sitt som én maske), kast, ta 1 maske vrangt av, kast over pinnen; gjenta fra \* ut pinnen.
Legg merke til at hver pinne du strikker faktisk gjør to ting samtidig: fullfører en maske fra tidligere (brk) og gjør klar en ny for senere (sl1yo). Det er to-pinners-rytmen i arbeid — du er alltid ett skritt bak og ett skritt foran samtidig.
Fortsett å gjenta patentpinnen i 15–20 pinner, eller til du kan se den rillede, luftige teksturen utvikle seg. Ikke døm det for tidlig — patentstrikk trenger noen pinner før det «blomstrer» til sin fulle fylde, så en prøvelapp som ser flat og forvirrende ut etter to pinner ser ofte helt annerledes ut, og mye mer tydelig som patentstrikk, etter ti pinner.
Noen tips til ditt første forsøk:
- Tell masker, ikke pinner, når du er usikker. Hvis maskeantallet holder seg stabilt, utfører du nesten helt sikkert mønsteret riktig, selv om strikketøyet ser merkelig ut midtveis.
- Bruk maskemarkører sjenerøst hvis du strikker i mønster sammen med andre masker, siden et mistet kast er den vanligste feilen i patentstrikk.
- Fell av med en elastisk metode. Fordi patentstrikk har så mye strekk, kan en standard avfelling trekke seg sammen og flate ut den fine, luftige kanten din. En patent-spesifikk eller annen elastisk avfelling bevarer det fine fallet.
Hvor patentstrikk kommer fra
Selve navnet er en morsom liten strikketrivia. Mens patentteknikker har gamle og noe uklare opphav — noen kilder sporer tidlige innflytelser fra strikking med kast/løftede masker tilbake til Midtøsten — henspiller det engelske navnet «brioche» mest sannsynlig på brioche-rundstykket: et brød laget av to sammenkoblede klumper med deig stablet sammen, ikke ulikt måten en patentmaske egentlig er to løkker (en rettmaske og et kast) sammensmeltet til én. Enkelte strikkehistorikere peker også på en mer spøkefull teori om at «brioche» låner fra gammelt fransk slang for en liten feil, som henviser til hvor lett det er å trå feil når du er ny med teknikken. Uansett opphavshistorie gjør navnet det hele litt mer overkommelig når du vet at det ikke beskriver noe mystisk — bare noe som er bygd opp i lag.
Du er klar til å prøve
Patentstrikk har et rykte på seg for å være en «avansert» teknikk, men sannheten er at det egentlig bare er én liten kombinasjonsbevegelse — ta løst av, kast, strikk sammen — gjentatt med tålmodighet. Når hendene dine lærer rytmen i to-pinners-repetisjonen, vil de skremmende forkortelsene i oppskriften begynne å føles som en gammel venns kortskrift i stedet for et fremmed språk.
Legg opp en liten prøvelapp denne uken, jobb deg gjennom de urolige første pinnene, og se strikketøyet blomstre opp i den kjente mykheten. Derfra vil du være klar til å se på en tofarget patentstrikk-oppskrift med ekte nysgjerrighet i stedet for frykt.
